I dag er det 50 år siden de første konsesjonsreglene for norsk sokkel ble fastsatt i kongelig resolusjon av 9. april 1965. 

Målet med resolusjonen var å sikre grundig leting og sikre et godt økonomisk utbytte for landet. Den skulle dessuten sikre offentlig kontroll og forsvarlig utnytting av ressursene samt sørge for at aktiviteten ikke medførte ulemper for annen virksomhet eller hindret forsvarlig teknisk sikkerhet.

Vurderingene som ble gjort den gang var kloke. De hadde en klar ide om hvordan eventuelle ressurser, og forvaltningen av disse, skulle komme det norske folk til gode,» kommenterer oljedirektør Bente Nyland.

Konsesjonsreglene la opp til langsiktighet og at man skulle «skynde seg langsomt». Viktige prinsipper var at Norge skulle bygge egen kompetanse, og lære fra brønn til brønn. Det ble også lagt vekt på nødvendigheten av en kompetent forvaltning og stabile rammevilkår.

«En sakte åpning av sokkelen gjør at vi etter 50 år ennå ikke er halvveis til hva vi tror finnes av ressurser,» sier Nyland.

Selve konsesjonsrunden ble lyst ut 13. april 1965. Til sammen 278 blokker var med i tilbudet, og runden er den desidert mest omfattende i norsk oljehistorie. Så godt som hele blokksystemet sør for 62. breddegrad ble lagt ut.

Norges del av kontinentalsokkelen omfatter totalt 315 blokker eller deler av blokker. De som ble holdt utenfor i første konsesjonsrunde var de som grenset til midtlinjen mot Danmark og Sverige.

Søknadsfristen utløp i juni samme år. Da forelå de elleve søknader på skrivebordet til Jens Evensen, som var formann i det nyopprettede Statens oljeråd, et organ som skulle ha «innstillende myndighet i alle saker vedrørende utforsking og utnyttelse av undersjøiske petroleumsforekomster på den norske kontinentalsokkelen».

Søkerne viste interesse for til sammen 81 blokker, 78 av disse ble tildelt til sammen 9 selskap.

Det vakte oppsikt da Esso fant spor av hydrokarboner i Balder i utvinningstillatelse 001. blokk 25/11 i 1967. Hovedfeltet ble oppdaget i 1974, og feltet produksjonen startet  høsten 1999.

«Hadde operatøren Esso hatt tilgang til de dataene som fantes i 2010, kunne brønnen vært plassert et annet sted – og da kunne Johan Sverdrup vært det første kommersielle oljefunnet på norsk sokkel,» sier Bente Nyland.

I stedet ble Ekofisk det første kommersielle funnet, etter 33 letebrønner. Utvinningstillatelsen ble tildelt i andre konsesjonsrunde, som ble utlyst i 1968. Funnet ble gjort året etter.

Kilde : Oljedirektoratet