Meter for meter blir kjernene undersøkt og sirlig registrert og loggført i skjema. I løpet av høsten skal eksterne konsulenter gjennomføre biostratigrafisk arbeid (aldersbestemming avsedimentære bergarter ved hjelp av fossiler) og geokjemiske undersøkelser.

«Vi lærer mye. Når undersøkelsene er ferdige, vil vi forstå mye mer av geologien i dette havområdet,» sier geolog Andreas Bjørnestad, som var med på boretoktet med fartøyet «Bucentaur» i fjor.

ODs Espen Simonstad, Tomas Mørch og Nina Pedersen sjekker kjerner.
(Foto: Siv Rødland)

Hensikten med fjorårets tokt var blant annet å samle inn data for å kunne vurdere ressursgrunnlaget, ta prøver av reservoarbergarter samt analysere kildebergarter og kjerner.

Kjernene ble først fraktet til ODs steinlager i Trondheim (DORA), hvor tre konsulenter preparerte prøvene og gjorde dem klare for beskrivelser. I april ankom containeren med kjerner steinlageret i Stavanger, der det er prøver og borekaks fra nesten alle lete- og produksjonsbrønner som er boret på norsk sokkel.

Containeren med borekjerner fra Barentshavet ble sendt fra Trondheim til Stavanger i april.
(Foto: Odd Bakke Kristiansen)

Disse borekjernene er imidlertid stort sett bare fra reservoarbergarter. Prøvene fra de grunne brønnene er fullkjerner fra havbunnen, gjennom både kilde- og reservoarbergarter. Derfor gir de nyttig informasjon om undergrunnen.

Borekjernene er mellom fem og sju centimeter i diameter, og de er delt på langs. De gir en rask oversikt over bergartstyper og sedimentære strukturer. Kjernene kan brukes til forskning innen en rekke områder, for eksempel sedimenttyper, stratigrafi, avsetningsmiljø og klimavariasjoner.

Barentshavet nordøst er ikke åpnet for petroleumsvirksomhet. Det er bare Oljedirektoratet som kan kartlegge uåpnete områder på norsk sokkel.

Kilde: Oljedirektoratet