Framtiden er i nord

Oljedirektoratets estimater viser at mer enn halvparten av oljen og gassen som ennå ikke er funnet ligger i Barentshavet. Resten er fordelt på Norskehavet og Nordsjøen. Mulighetene er størst i Barentshavet, der store områder ennå ikke er utforsket.

Tallene forteller oss at mulighetene på norsk sokkel fortsatt er store, og det gir grunnlag for olje- og gassproduksjon i mange tiår.

I dag er det to felt som produserer i Barentshavet, Snøhvit og Goliat. Goliat ble påvist i 2000, og 16 år seinere startet oljeproduksjonen. Da var gassfeltet Snøhvit (påvist i 1981) allerede i drift. Gassen fra Snøhvit sendes i rør til Melkøya utenfor Hammerfest, der den blir kjølt ned til flytende form (LNG, liquified natural gas).

 

Ny rapport om nordområdene

2. april la Oljedirektoratet fram rapporten Petroleumsvirksomhet i nordområdene. Rapporten setter petroleumsvirksomheten i nord inn i en historisk, internasjonal og teknologisk ramme.

– Forhåpentligvis kan rapporten bidra til en kunnskapsbasert tilnærming i debatten, sa oljedirektør Bente Nyland da hun presenterte den på Barentshavkonferansen 2019.

Equinor og partnerne Petoro, Total, Neptune og DEA er i gang med å planlegge for framtiden. Det første som skjer er at Askeladd-forekomsten i Snøhvit-lisensen skal settes i produksjon.

 

Ved årsskiftet 2018-2019, boret Vår Energi og partnerne avgrensningsbrønnen 7122/7-7 S på Goliat-feltet. Den påviste olje, og selskapene ser nå på mulighetene for å produsere den fra Goliat-innretningen. 

Gass- og kondensatfunnet Alke (7120/12-2), som ble påvist i 1981, opereres av Vår Energi. I mai 2017 ble planleggingen av en mulig utbygging av dette funnet tatt opp igjen, og man ser på flere mulige utbyggingsløsninger. 

Johan Castberg for tur

Neste felt som bygges ut i Barentshavet er Johan Castberg.

Myndighetene godkjente Plan for utbygging og drift (PUD) for oljefeltet Johan Castberg i juni 2018. Etter planen skal feltet begynne å produsere seint i 2022.

Utbyggingsløsningen er et produksjons- og lagerskip (FPSO) knyttet til havbunnsrammer med 18 horisontale produksjonsbrønner og 12 injeksjonsbrønner. Oljen skal lastes over på skytteltankere som skal transportere den til markedet.

Fakta om olje og gass i Barentshavet

  • Et begrenset område ble åpnet for petroleumsvirksomhet Barentshavet i 1979, 20 blokker på Tromsøflaket (5. konsesjonsrunde på norsk sokkel).
     
  • Den første letebrønnen (7120/12-1) ble boret i 1980.
     
  • Det første funnet, 7120/78-1 Askeladd, ble gjort i 1981. Det er nå en del av Snøhvit-feltet.
     
  • Fram til utgangen av mars 2019 var det påbegynt 155 letebrønner (undersøkelses- og avgrensningsbrønner).
     
  • I løpet av årene fra 1980 til april 2019 er det gjort 59 funn i Barentshavet.
     
  • I norsk del av Barentshavet er det to felt som produserer, gassfeltet Snøhvit (funnet i 1984) og oljefeltet Goliat (2000).
     
  • Johan Castberg-feltet er under utbygging, og skal etter planen begynne å produsere i 2022.
     
  • De totale uoppdagede ressursene på norsk sokkel er per i dag estimert til 4 milliarder standard kubikkmeter oljeekvivalenter. Over halvparten av disse ressursene ligger i Barentshavet.
     
  • Det er rettighetshaverne (selskapene) som har ansvaret for å lete, bygge ut og drive olje- og gassfelt, og det er de som må håndtere utfordringene i forbindelse med å drive petroleumsvirksomhet i nord.
     
  • Utfordringer kan være lave luft- og havtemperaturer, ising, lange avstander og begrenset infrastruktur.
     
  • Golfstrømmen gjør at norsk del av Barentshavet har ingen eller lite havis, og havis finnes bare i deler av året.
     
  • Per 1. april 2019 er det 77 utvinningstillatelser i Barentshavet (211 blokker/deler av blokker), og de dekker 49 000 kvadratkilometer.
     
  • Det er lønnsomt å lete på norsk sokkel, også i Barentshavet. Oljedirektoratets ressursrapport for leting (2018) viser at hver 1000 investerte kroner i leting i Barentshavet har gitt 2100 kroner tilbake.